Jesus blanda spytt og jord til en deig som han smurte på en blind manns øyne. “Mannen (…) vasket seg, og kom tilbake seende”.
Jeg fikk plutselig for meg denne fortellingen (les Johannes 9!) Jeg hadde tenkt å blogge om min helgs opplevelser, og tankene famlet i retning Jesus-fortellinger. Denne om mannen som var født blind er litt grisete - en sånn fortelling en liksom føler på huden - og så er det en fortelling om åpnede sanser.
Jeg er prosjektleder for Verksted på Vollen - en samling på Granavollen som i år hadde undertittel: Perspektiv på kunst, kropp og gudstjenesteliv. Det skulle handle om sansing og kropp i relasjon til kirkerommet.
Denne samlingen gikk fram til søndag som var, og ble en formidabel opplevelse. Den har gjort meg dypt takknemlig overfor alle som var med og delte kunnskap, erfaring og sårbarhet - mot, nærvær og åpenhet. Vi har ropt og ledd, slått og skrapt og løftet og sunget. Vi har lyttet, sett, kjent, balansert, luktet og smakt, og vi har tenkt, følt, pratet og reagert.
Så kommer jeg på fortellingen med jord og spytt, leser den og oppdager en fortelling som har et enormt, ja, komisk! spenn mellom det direkte, sanselig konkrete og det kjølig-dogmatiske. Enkelheten i replikkene til den helbredede mannen er slående opp mot fariseernes finurligheter. Fariseerne formulerer intrikate spørsmål. Jesus spytter i jorda.
Jeg veit ikke helt hvorfor denne fortellingen dukka opp. Jeg tror det er noe med min ferske erfaring av at en ikke kan ta ordenlig tak i virkeligheten uten å bli skitten på henda. At når en tar tak i menneskers sanser, tar en også tak i grunnleggende eksistensvilkår.
Av de mer eller mindre kjekke paroler som har versert i kristent ungdomsarbeid er “What would Jesus do” av de bedre. I Johannes 9 spytter Jesus i jorda, blir skitten på henda, smører deig på en manns øyne og forvandler et liv.
Å arbeide i overlappingssonen mellom kunst og kirke er ikke så delikat det heller. Men det bærer muligheter til å bevirke forvandling - til å bli forvandlet. Og det kan være svært vakkert.
Ikke delikat. Vakkert.
Innlegg (RSS)