Det er mye vanskeligere å trekke fra enn å legge til.
Jeg ville ha tause tider i denne fasten. Det ble med viljen. Jeg vil, i fasten som ellers, gjerne meditere mer. Jeg veit at det er tjenlig for meg. Men jeg vil ikke gjøre det til et “prosjekt”. Det er så mange strenge prosjekter: Deadlines, saker som MÅ følges opp, ellers så… Stillheten skal ikke havne som ett av disse prosjektene. En vakker dag har det kanskje vokst fram en evne til å ta bort - så min tid med taushet kan få plass.
Påskeferien ga håp. Jeg har hatt daglige stunder på meditasjonskrakken (blant annet takket være besteforeldre/foreldre som stiller opp!). Ikke minst har jeg tatt bort en ting (- og jeg beklager om dette er en pinlig privat sak i et offentlig rom): Jeg har fjerna lesestoffet på do. Skal ikke lese på do lenger. Prosjektfri sone.
“Taus tid”, ville jeg ha. Men jeg har vært i giverposisjon. Og jeg har fått. Er takknemlig. Har bloggingen min handla om fastepraksis, eller om mine prosjekter i fasten?
Jeg liker ordet praksis. I gamle dager var jeg i et miljø som snakket en del om gjerninger. Gjerninger er som små klosser. Enheter som helst skal være riktige og stables riktig. Prosjekter er større klosser, på en måte. Min relasjon til kirka og til Jesus ønsker jeg ikke å tenke på i prosjekt-enheter - og slett ikke i gjerninger. Praksis er både mer ansvarliggørende og mer dynamisk. Praksis er en slags vei. En retning som kan justeres - ikke klosser som stables.
Praksis står i relasjon til prinsipper eller teori. “I prinsippet skulle jeg ha tause tider i fasten, i praksis har jeg levd som jeg pleier - bare veldig intenst”, “I teorien er jeg en kirkegjenger, i praksis har jeg vanskelig for å finne steder å høre hjemme”. Praksis er realitetsorientering, levende liv. I praksis møter jeg mennesker, meg selv - og, ja, Jesus og kirka. I praksis spiste jeg en kjeks og drakk vin idag. Det var et lite prosjekt å komme seg igjennom en påskedagsgudstjeneste sammen med en toogethalvtåring, men vi var der og det er påske.
Alt åpner seg rundt meg i disse dager, hestehov, blåveis, pollenallergisesongen, min sønns ordforråd og lyset i dagene. Det er helt uavhengig av mine prosjekter. Skaperen overvelder meg igjen. Det er nødvendig å slippe hendene ned og ta imot.
Tastefingrene skal hvile - takk for muligheten til å dele tanker og ord her.
God påske!
Innlegg (RSS)