Fasteblogg 2009

Vi nærmer oss midtfaste, og det er kanskje på tide med en kjapp gjennomgang av hva vi faktisk har begitt oss ut på i familien.
Vi prøver oss alltid på en eller annen gjennomgang og idébank på hva den enkelte har lyst til å fokusere på i fasten, og hva vi skal gjøre i fellesskap. Det er nesten alltid morsomt med alle de gode ideene, som alltid også er altfor pretensiøse og helt umulig å sette ut i livet - alle sammen!
Det er tredje året ungene er med på dette og motivasjonen er, til vår overraskelse, ganske god. Dessuten begynner de å ha litt “profesjonell” stolthet når fasten skal innledes.
Min sønn på 8 bestemte seg i fjor, etter litt hinting fra sine foreldre, for å ha Nintendo-faste. I år har det utviktlet seg til PC-faste. Han innså selv at det kanskje var av det gode å avstå fra PC i 40 dager. De fastefrie lørdagene nytes tillat tid foran skjermen. Min datter på 9 mente hun kanskje skulle begrense lesingen litt. Hun leser hele tiden og overalt. En pussig stillhet slo inn etter forslaget - før alle ristet på hodet, inkludert henne selv, og mente at det virket nesten litt unaturlig. Faste fra å lese… er det å faste da?
Det endte opp med at hun skal prøve å være litt mer årvåken på hva som skjer rundt henne når hun leser. Og at lesingen ikke skal gå ut over vanlige plikter. Det føles litt mer naturlig enn å kutte ut lesingen fullstendig.
Lørdagene er fastefrie. Det ble bestemt i fjor. Søndagen fønket bare ikke. Hvilken dag som er fastefri er forsåvidt ikke så viktig, men at den er der er ganske viktig for motivasjonen. Det blir nesten litt mye av det gode på de fastefrie lørdagene. Ihvertfall oplleves det slik når måteholdet praktiseres resten av uken. Det blir litt som å nyte maten langsomt. Du blir fortere mett. Slik også med snop, kjøtt og alkohol på lørdagene. Mettheten slår inn litt tidligere.
Ellers har vi innført en ny praksis i år. Hver torsdag “bytter” vi ut Kirkens Nødhjelps fastebøsse (en usynlig gjest) på middagsbordet, med noen levende mennesker som vi inviterer til middag. Det er en god praksis. Endelig litt sosialt samvær som vi “tvinger” oss til å få i en ellers travel hverdag hvor det er fristende å mekke maten i en fart, og bruke det lille av fritid til å dumpe ned i en stol og sløve bak en avis eller foran en fjernsynsskjerm.
For min egen del er fastebloggen en fin praksis. Den skjerper meg på å reflektere rundt hva som skjer i arbeidet og i hverdagen hjemme, og å sette noen ord på det.
Jeg prøver også å sette av tid hver dag til å meditere. 20 minutter i stillhet på en meditasjonskrakk i et forsøk på å konsenterere seg om et her og nå uten alle ordene og tankene. Men hvor stillheten kan få rom til å dominere også. Det oppleves ikke alltid så veldig vellykket, men forsøkene gir mening - når jeg faktisk greier å gjennomføre meditasjonsøkten i løpet av dagen.
Både i familien og i egen praksis glipper det innimellom. Noe blir ikke gjennomført, eller noe blir spist av gammel vane. Det blir fastebrudd som på en eller annen måte gir mening… etter en liten stund. Men forsøkene er verdt det hele. I år innledet vi fasten askeonsdag morgen i kø på badet med å ønske hverandre “God faste!”, som det naturligste i verden. Litt underlig at “God faste” nå har gått inn i familiens repertoar på samme linje som “God jul”. Likevell er det noe helt annet enn julefeiring. Det føltes ganske fint å skulle være sammen om å gjøre noe over lengre tid. Nå er vi nesten halvveis, og “gjøringen” sammen oppleves fremdeles som meningsfull. Det er et godt tegn for resten av tiden.