Jeg har hatt en bestemt - men litt ubevisst - oppfatning av meg selv som litt ” dreven” i fastepraksis - etter å ha vært med på å arrangere fasteblogg og fasteliturgier i tre år, og etter å ha vært i en egenpraksis i fasten over like lang tid. Med den følelsen sniker det seg også inn en overbevisning om at jeg nå har opparbeidet meg en viss grad av profesjonalitet. Ting skal ordnes og legges til rette, men jeg har gjort det før. Jeg tror jeg er litt mer effektiv, og har levd og lever i den tro at det vil gå litt kjappere å gjøre dette i stand enn tidligere.
Men det er likvell mye som skal forberedes - og det skal gjøres litt bedre enn i fjor… og ihvertfall bedre enn i forfjor. Det ligger i detaljene - alt skal bli litt bedre… En noe underlig opplevelse av prestasjon melder seg - sammen med troen på egen profesjonalitet.
Og så er fasten i gang - og alt er ikke på plass.
Måltidene er som i resten av årets hverdager ikke planlagt, ting skal ennå gjøres i forhold til bloggen og morgenbønnene hver onsdag gjennom fasten. Ting glipper - og matpakker blir smurt med salami og annen kjøttmat - og behovet for å ta et lite, mentalt skritt tilbake og tenke seg om melder seg. Tiden for ettertanke, raushet og trospraksis - hvor ble den av midt i all planleggingen og uroen?
Jeg skal ikke overdrive fokuset på uro. Det skal sies at ting faktisk går litt lettere når jeg har gjort dem før. Men jeg må stadig minne meg selv på at profesjonalitet og gode prestasjoner alltid bør veies opp mot store porsjoner raushet overfor meg selv. Meningen i en trospraksis kan forsvinne inn i min iboende trang til å gjøre ting - om ikke perfekt - så ihvertfall alltid litt bedre, litt kjappere.
I erkjennelsen over at ikke alt er på plass - at jeg i min fastepraksis må ta noen snarveier og forholde meg til at det glipper litt innimellom - er det godt å vite at jeg har tid på meg. Det er 40 dager å arbeide seg inn i en rytme på, det er dager til å la ting bli så store eller små som de trenger å bli. Jeg tenker at noe av poenget er nettopp å forberede seg gjennom alle disse dagene. Alt skal ikke være på plass ved oppstarten av fasten. Dagene er til for å prøve å komme inn i en rytme som kanskje kan si meg noe om hvor min oppmerksomhet i hverdagen vender seg - eller ikke vender seg. Det er et nytt forsøk verdt. Uansett hvor profesjonell jeg opplever meg selv så er ikke alle erfaringene med årets praksis gjort ennå. Det er masse tid igjen.
Innlegg (RSS)