I min første blogg skrev jeg om fastetiden her i Eritrea, jeg skrev om de kristne kirkenes faste, men også muslimene har fastet – inntil i dag. I dag feires Eid, avslutning av fasten som så mange andre steder i den muslimske verden. En tid nå har det altså vært fastetid over hele landet uansett religion.
For meg som på mange måter står utenfor dette samfunnet, er det ganske underlig å observere fastiden her som ikke bare er en faste i navnet, men også i gavnet, fordi mange av landets beboere også gjennomfører en ufrivillig faste rett og slett fordi det er mangel på mat.
Eritrea er et land hvor tørke ikke er et ukjent fenomen. Regntidene kommer på forskjellige måter til foreskjellige tider. Regn og vær er noe man er opptatt av. Skyer og vinder ”leses” og tolkes.
Landet er blant dem som er hardt rammet av klimaendring, og utfordringene er mange på miljøsiden. Det som en gang var et grønt land, er nå for en stor del ribbet for skog og befinner seg i en tilstand av halvørken. Uten trær, følger erosjonen, ikke minst når voldsomme regnskyll velter nedover fjellsidene og tar meg seg jord, stein og busker; det dyrebare vannet som skulle vært samlet opp gjennom trekronene og røttene, forsvinner rett i sjøen. Slår regnet feil, som det ofte gjør, blir det tørke og feilslåtte avlinger. Det skjedde i 2008 og situasjonen er bekymringsfull. Myndighetene følger en streng matfordelingspolitikk og innbyggerne oppfordres til å gå ned i kaloriinntak. På lengre sikt er løsningen økt produksjon av mat . Et viktig budskap er at landet skal klare seg selv uten matvarehjelp fra det internasjonale samfunnet. De neste månedene blir avgjørende. Nå ser vi at folk trekker inn til byene eller til områder hvor de håper å få mat.
I denne fastetiden sitter mange utenfor kirkene og ber om almisser. Og det får de – litt her og litt der. Eritreere er kjent for å være villige til å dele med hverandre – også ut over familien og storfamilien.
Dette ble en nøktern blogg, det er i det hele tatt ganske nøkternt å arbeide her i landet.
I min neste blogg skal jeg skrive litt om hva KN gjør her med midler fra norske myndigheter - sammen med eritreiske myndigheter. Tradisjonelt er det tette bånd mellom Norge og Eritrea.
Stikkord: eritrea, faste, kirkens nødhjelp, tørke
Skrevet av Anne Lise Fossland | Inger kommentarer »
Blir det bare prat? Og synsing?
Kari Veiteberg skrev om kjærleiken i går: ”Kjærleiken ut i verda, ikkje som tvang men som kall til handling…”. Jeg likte det innlegget.
Jeg vil skrive litt om handling. Om hva som gjøres i Norge nå i fastemåneden. Og hva du og jeg kan bidra med av god faste-praksis.
Kanskje er det ukjent for mange? Men det er mange menigheter og enkeltpersoner som legger ned mye arbeid i fastetiden. Mer enn 1200 menigheter er med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. I de fleste av menighetene har årets konfirmanter en særlig oppgave ved selve bøsse-innsamlingen 31.mars. Men også mange andre grupper deltar, og aksjonen er tverrkirkelig. Det arrangeres også temagudstjenester, solidaritetskonserter, seminarer og mye annet. Temaet i år er ”Klimaaksjonen SOS fra Sør”, som handler om å ta nødropene fra Sør på alvor. Klimaendringene krever radikale tilpasninger og alternativ energi for fattige i utsatte land. Og det utfordrer vår egen praksis, holdninger og politikk i Nord.
Hva kan du bidra med?
• Være bøssebærer selv; ta kontakt med det lokale menighetskontor.
• Gi en gave på aksjonsdagen 31.3, eller på kontonr 1594.22.87493
• Tenne et lys og be for en eller flere av ”klima-ofrene” i utsatte land i Sør og for arbeidet Kirkens Nødhjelp gjør sammen med sine partnere for å gjøre hverdagen lettere.
• Signere vår politiske kampanje for en rettferdig, effektiv og utviklingsvennlig klimaavtale i København i desember. Dette kan du gjøre her: www.kirkensnodhjelp.no/Engasjer-deg/Engasjer-deg/Climate-Justice
• Den lilla pappbøssen er fin å ha på bordet hjemme i fastetiden. Noen dekker på til en ekstra ”usynlig gjest” og putter på bøssa det det vil koste å ha en ekstra gjest til bords.
• Men hvorfor ikke invitere en ordentlig gjest også? En som ikke du kjenner så godt. Som kanskje kommer fra et land hvor klima-endringene allerde nå rammer hardt. En flyktning eller innvandrer. De finnes i hver eneste kommune.
Håper ikke jeg skremmer med en slik liste. For noen gir ett av disse punktene mening. Andre har kanskje enda flere? Jeg ønsker i grunn bare å være konkret. Det står et viktig vers om dette i 1. Johannes 3, 18: ”..Vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling”
Fastetiden er tid for handling og dugnad. Det organiseres, bøsser klargjøres, underskrifter samles inn. Noen mynter, sedler og underskriftslister… Det ser kanskje stusselig ut? Men et annet sted på kloden bygges det hundretusener av vann-cisterner på takene til fattigfolk i Brasil, ”skattekister” blir de kalt, fordi livet blir så mye bedre for familiene. Utsatte hus flomsikres i Bagladesh, og folk sover bedre om natten. Kirker i Sør og Nord mobiliserer for en rettferdig og utviklingsvennlig ny klimaavtale i desember.
Sammen for en rettferdig verden, sier vi Kirkens Nødhjelp. Ta en titt på fasteaksjonssidene våre www.kirkensnodhjelp.no/fasteaksjonen så kan du lese mer om det jeg har skrevet om her. Og ord kan bli til handling.
Stikkord: fasteaksjonen, handling, kirkens nødhjelp, kjærleik, praksis
Skrevet av Einar Tjelle | Inger kommentarer »
Det er Fastelavenssøndag (av Fastelabend, festkveld). Jeg sitter her i Eritrea som Kirkens Nødhjelps landrepresentant. Det er kveld etter en week-end i ensomhet. Det vil si, jeg var i kirken i dag, i den katolske katedralen som holder messe på engelsk hver søndag. Det var ikke en festgudstjeneste slik like før fasten, som man kunnne forvente, men en gudstjeneste om Jesus som tilgiveren, om det å bekjenne sine synder. Og om Gud som skaper noe nytt. Jeg gikk hjem til en kirkekaffe alene med en bolle (uten krem) som min mann bakte før han reiste til Sør-Afrika for noen uker. Og tankene kom og gikk på denne fasten som vi nå skal inn i. Her i Eritrea begynner den ortodokse kirken fasten i morgen, mandag. I min egen kirke i Norge begynner den på onsdag, Askeonsdag. Jeg snakket med henne som hjelper meg i huset - om hun skulle faste. Jo, det skulle hun, ved ikke å spise kjøtt og melkeprodukter. Egentlig skal hun som ortodoks ikke spise før kl 3 om ettermiddagen, hverken vått eller tørt, men det siste kunne hun ikke følge opp. Jeg foreslo at vi nå i fasten kunne holde oss unna kjøtt hjemme. (mer…)
Stikkord: eritrea, faste, kirkens nødhjelp
Skrevet av Anne Lise Fossland | 3 kommentar »
Innlegg (RSS)