Det er Earth Hour i kveld. Over here kloden oppfordres vi til å slukke lysene en time i solidaritet med de som lider på grunn av klimaendringer.
En hel time til å gjøre noe annet, slå av fjernsynet en lørdagskveld, sette seg ned i stillhet og ro. Tid til å la tankene vandre, la tankene hvile. Min Earth Hour time skal få plass i fasteteppet mitt, dette teppet som jeg “maler” hvert år i fastetiden med bibelhistorier, livsfortellinger, salmer, meditasjoner. Årets fasteteppe begynner å ta form. En av fortellingene som har fått plass handler om en utfordring Jesus har gitt oss: “Dere er jordens salt.”
De hadde deltatt på en utflukt arrangert av KIA, kristent interkulturelt arbeid. Dagen nærmet seg slutten, og de skulle ta farvel. Han så henne dypt inn i øynene o sa: “Du er vakker som salt!”. Hun ble brydd. Vakker som salt? Hva er det han mener? Blander han sammen ord i det norske språket? “Salt?” Hun kikker usikkert tilbake. “Er det noe søtt, sukker, du mener?” “Nei, ikke sukker, vi kan da godt klare oss uten det søte. men saltet derimot, er det som har skjønnheten i seg. Det er det som gjør at mat ikke blir ødelagt. Det er saltet som tar vare på maten og gir den smak.”
Dere er jordens salt. Jesus ord gjelder idag som i går. Hvordan lever jeg slik at jeg tar vare på saltet så det ikke mister sin smak og sin kraft?
Stikkord: Earth Hour, fasteteppe, jordens salt
Skrevet av Britt Arnhild Lindland | Inger kommentarer »
For noen år siden satt jeg på en gård sør i Østerrike for å jobbe med fasteboken min. Rett ved gården lå den katolske landsbykirken, og på mine daglige vandreturer i området tok jeg gjerne en tur innom den. Det var godt å sette seg ned i stillhet og bønn, det var godt å møte kunsten der inne, men det som virkelig fasinerte meg, var et enormt stort teppe med et utall av malte bibelfortellinger som hang på den ene veggen. Dette teppet ble hengt opp hvert år på askeonsdag og hang der gjennom hele fastetiden. Teppet var flere hundre år gammelt, “almuens Bibel” som loset folket gjennom en Bibel de selv ikke kunne lese.
Fastetiden er for meg en tid hvor jeg bruker litt ekstra tid med Jesus, gjennom bibellesing og bønn, gjennom refleksjoner, gjennom musikk og gjennom kunst. Dette har på mange måter blitt mitt fasteteppe. 40 “fortellinger” utgjør veien fra fastelavnstiden, gjennom fasten og vandringen opp til Jerusalem, fram til det ufattelig som vil skje på påskemorgen. Gjennom den lange vandringen ligger håpet om oppstandelse og seier over døden.
Dagens “fasteteppebilde” er en liten fortelling fra boken min, “40 dager - fra karneval til oppstandelse”, og den handler om vårt dype behov for å tro.
Kjære Gud, jeg har det godt
Ei lita jente, hun var ikke stort mer enn to-tre år, ble plassert i te besøkshjem. Foreldrene hadde i perioder mer enn nok med å ta vare på seg selv, og trengte hjelp i forhold til barna. Kvinnen som fortalte meg historien var på besøk hos sin datter, som var den som hadde åpnet hjemmet sitt. Det ble leggetid, og besøksbestemor fikk oppgaven med å legge jenta. Det er ikke lett for en liten treåring å skulle legge seg hos helt fremmede, så det var vanskelig for henne å finne den roen og tryggheten hun trengte for å sovne. “Skal jeg synge for deg kanskje?” spurte besøksbestemor. Jenta nikket såvidt mellom tårene. “Hva skal jeg synge da? Kanskje Sov dukkelise?” “Nei”, den lille jenta ristet energisk på hodet, tørket tårene og sa: “Du skal synge Kjære Gud, jeg har det godt!”
Stikkord: fasteteppe, tradisjoner, tro
Skrevet av Britt Arnhild Lindland | Inger kommentarer »
Innlegg (RSS)