Fasteblogg 2009

Det er masse snø ute.
Er det da mulig å tenke: ørken?
Nå i begynnelsen av fastetiden tenker jeg litt på ørkenvandring. Kanskje fordi Jesus fastet 40 dager i ødemarken. Eller fordi israelittenes migrasjon, ifølge mosebøkene, var 40 år i ørkenen. Eller kanskje fordi fortellingene kommer ofte og tett på i Kirkens Nødhjelp: Emanuela er litt over 40 å , men har en totalt annerledes hverdag enn meg . Hun går hver dag i timesvis gjennom det tørre landskapet i Sør-Etiopia for å hente vann. Landskapet har blitt tørrere de siste årene.
Eller kvinnene i flyktningeleiren i Darfur, som i år må gå enda lenger, for å sanke ved til matlagingen. Skogrestene er i ferd med å forsvinne. Med lenger omvei er voldtekts-trusselen enda større.
Det er blitt mer ørkenspredning. Og mer avskoging. Global oppvarming fører til mer tørke. Men også mer flom. Mer komplisert vær. Det har blitt vanskeligere å overleve som fattige bønder mange steder.
Hva vil skje om 40 år, om ikke vi og politikerene vi velger, makter å planlegge mer enn i høyden fire år frem? Hvordan vil livet fortone seg når 7-åringen min blir voksen…eller pensjonist?
Jeg utfordrer til en ”ørkenvandring” i solidaritet, i fastetiden.. ” Å løse båndene til de som med urett er lenket og sette undertrykte fri” (jesaja kapittel 58) handler om en faste-praksis som reagerer på urettferdighet. Klimatrusselen en kanskje den største trusselen vi strever med for tiden. Og det handler også om urettferdighet. De som har forårsaket minst til den globale oppvarmingen er de som nå har det vanskeligst. For svært mange er det ikke en trussel der fremme. Men en realitet NÅ.
Jeg er stolt av aktivister og kirkeledere som nylig har våget å fronte dette . Og startet en debatt om dette. Og at årets fasteaksjon nettopp handler om dette: Klimaaksjonen SOS fra Sør.
Gjør jeg valg som kommer de mest utsatte til gode? Som kommer skaperverket til gode? Har vi lagt til rette for slike valg? Jeg tror det er mange som ønsker å ”vandre i riktig retning” men som kanskje blir litt tafatte, for hva kan vi egentlig gjøre? Jeg tror i grunn vi kan gjøre mye. Og at det kan skje viktige ting når vi er mange som går sammen. Jeg skal være mer konkret i en seinere blogg.
Nå tar jeg meg en skitur. Så skal jeg forsøke tenke 40 år frem.