Fastetiden er over.
For noen har den vært over en stund - med ferie i den stille uke er det vanskelig å overholde fasten - på besøk og på reise. For andre har fasten vart helt frem til påskeaften. Den stille uken bærer med seg hele fastens ønske om oppmerksomhet mot verden og oss selv, ettertanke og nye perspektiver. Fastens innhold og mening er uforandret av overholdelse eller fastebrudd i den stille uken.
I dag er det lov til å glede seg over påskebudskapet, la ansiktet ligge i fredelige folder, vende oppmerksomheten mot hvile og håp, og som min kollega Anne Anita Lillebø har uttrykt det, fokusere på “nåde - som dryss av melis mot sjela”.
Hverdagen er ikke langt unna - og i den er det også rom for hvile. . . for noen fra en praksis som har vart i 46 dager. Nå er det festtid, og etter det skal det bli fint å gå tilbake til “normalen”. Fastebloggen for de siste årene vil bli lagt ut på pdf-filer om ikke lenge, til de som ønsker å ta med seg noen av refleksjonene også i tiden etter påske.
God påske til alle lesere og bloggere!
Nådetid og festtid!